Tagget!

Espen har tagget meg, fordi han vil at jeg skal oppdatere bloggen min. Så da gjør jeg det. Reglene for leken er som følger (ctrl c + ctrl v fra Espens blogg):
- Gå til Mine Bilder/mapper
- Velg den 6. mappen
- Finn det 6. bildet
- Sett bildet på bloggen og skriv litt om det
- Inviter 6 nye og link til dem. Gi dem beskjed om utfordringen

Så her er mitt bidrag:


Dette er altså Espen (ironisk nok, siden det var han som tagget meg) på toget i Tsjekkia, antakelig på vei til Nàchod. Tror jeg. Close up and personal. Et virkelig snapshot.

Uansett. Nå sitter jeg på lesesalen på Gløshaugen og skriver rapport. Slik er denne studinens liv for tida.

Og dermed takker jeg for meg for denne gangen.

Hvorfor..?

Ofte snurrer det mange rare spørsmål rundt i hodet mitt... Antakelig ikke de lureste spørsmålene, eller de største filosofiske betraktningene, men ting som jeg kan finne på å lure på.

Da jeg vaska opp etter middag hadde jeg god tid til å tenke godt over hvorfor det er gøy å lage mat, men så kjipt å vaske opp. Eller hvorfor det ser godt ut i gryta når man skal spise det, men så snart det skal vaskes opp, er det ekkelt.

Jeg kan også gå rundt og gruble lenge på ord (jeg er litt fan av ord), gjerne på et annet språk. Kanskje kommer jeg bare ikke på hva ordet heter på engelsk, eller om vi har et fint norsk ord for noe (hva er awkward på norsk, f.eks? Jeg har ennå ikke funnet et som helt matcher det engelske ordet for følelsen (dette brukte jeg faktisk hele bussturen ned til NTNU på i dag)!)...

Dessuten er bilturer en perfekt plass å sitte og gruble. I hvert fall syns jeg det. Fenomenet er det som kalles "bilspørsmål" (i hvertfall i min familie). Helt siden jeg var bittelita har jeg i løpet av fem minutter begynt å plage mine omgivelser med spørsmål ingen i bilen har anelse om svaret på. Kjører vi forbi ei bru, f.eks, kommer "hvordan får de egentlig til å lage pillarer nedi vannet?".

Og nå var vi ved veis ende. Jeg vet ikke helt hva poenget med å fortelle omverdenen om grubleriene mine er, men jeg lurte så voldsomt på det ved oppvasken. Og skulle du noen gang dra på roadtrip med meg: du er herved advart (men jeg skal prøve å ikke tenke SÅ mye høyt, altså!).

På tide å puste liv i bloggen igjen

Jepp, jeg lever ennå! Jeg lever det glade studentliv i Trondheim, bor på hybel, og har det alt i alt ganske bra.

Jeg kunne ha skrevet en lang utlegning og fortalt i detalj hva som har hendt siden sist innlegg, men det gidder jeg ikke, og jeg regner med at de færreste hadde orka å lese det, siden det sikkert hadde blitt veldig langt.

Så da hopper vi direkte til dagens hendelser, som egentlig ikke er av det helt store slaget. Dagen har gått med til forelesninger og matteregning, og til å ikke regne matte og ha dårlig samvittighet for det. Skal innrømme at jeg er veldig flink til å sose bort tid, f.eks på å sette på klesvask, rydde rommet, ringe vaktmestern om fiksing av ting som jeg har utsatt å ringe om leeeenge, henge opp plakat og korktavle på fellesarealet (så nå ser ikke kjøkkenet ut som en institusjon lenger!), gå på butikken... Jeg kunne fortsatt å ramse opp, men poenget er at jeg er litt ineffektiv. I hvert fall i forhold til hva jeg BURDE gjort. Menmen. :P

Og ellers tenkte jeg at jeg skulle dele med verden oppskrifta på et fortreffelig, men dog så enkelt måltid, nemlig

TOMATSUPPE SLIK DE SPISER DET I ALTA (i hvert fall de som vi lærte det av):
Tomatsuppe
Pasta
Egg (hardkokt!)
Fetaost
Pesto

Jeg har akkurat satt til livs en stor porsjon, og er stappa! Namnam.

Okei, det var nok babbel for i dag. Ciao.

En liten forsnakkelse?

Det er ikke ofte jeg kommer til å skrive innlegg som handler om politikk, men dette må bare sies:

Frp-politiker på Dagsrevyen sier, riktignok ikke helt i klartekst, men det er likevel det han sier, at Stortinget har for mye makt. Stortinget = folkets representanter. Folket har dermed for mye makt... Forsnakkelse..?

Frp gjør meg stadig kvalm, og spesielt de siste dagene...

Melodi Grand Prix og eksamen

JESS! FERDIG MED EKSAMEN!

Okei, da fikk jeg endelig sagt det! Det var bare så sinnsykt digg å levere fra seg eksamen i dag, og virkelig kunne senke skuldrene... Helt ferdig med sånn eksamensbæsj. Nå er planen å gå ned i parken, hvor vi ellers har tatt med oss studiebøkene og lest i sola, og bare ligge og nyte sola! Kanskje høre på musikk, kanskje lese ferdig boka jeg kjøpte i Slovakia (på engelsk, vel å merke, The fourth hand av John Irving), men som jeg ikke har hatt tida til å lese ferdig på grunn av de dumme eksamenene...

Men over til et annet tema... Alle sammen satt samla i TV-stua og så Melodi Grand Prix sammen. To og to representerte hvert sitt land som de presenterte før låta si (hvem forstår vel hva de sier på tsjekkisk?), og alle stemte på sine egne favoritter. MGP hadde en like stor samling halvdårlige låter med urteit og pinlig framføring som de har hatt i alle de år jeg har fulgt med, men gøy var det. Her kommer noen av høydepunktene:

Latvia

Jeg heide på Latvia... Hvem kan vel motstå en gjeng med pirater som synger hi-hi-ho, hi-hi-hey?

Spania

Spania var noe for seg selv. Jeg lo meg gjennom sangen.

Danmark

Danmark var koselig. Artig pop-låt, kjekk fyr, typisk MGP.

Det tsjekkiske språket

Evas tsjekkiske ord- og fraseforråd (slik hun tror det skrives):

• Jak se maš? = Hvordan har du det?
  
• Mam se dobre! = Jeg har det bra!
• Jak se meno eš? = Hva heter du?
• Moje meno je Eva = Jeg heter Eva
• Jedna, dva, che, stiři, asoum, deset = En, to, tre, fire, åtte, ti
• Dobre dan = God dag
• Ahoj = Hei
• Ahoj, Čao, Nazdar = Ha det
• Je bedlím Trondheim = Jeg bor i Trondheim
• Pozor, podlaše je šaba = Se opp, det er en frosk på gulvet!
• Ano, ne = Ja, nei
• Jekoi, jakoiem (flere alternativer, får det aldri helt med meg) = takk

 

• 
  

Livet i Lito

Heisann!

Da tenkte jeg at jeg skulle oppdatere litt igjen. Siden sist, altså i Seelow, har vi vært i:

• Berlin, Tyskland (Marzahn og Pankow)
  
• Náchod, Tsjekkia
• Černilov, Tsjekkia
• Praha, Tsjekkia
• Bratislava, Slovakia
• Liptovský Míkuláš, Slovakia
• Banská Býstricá, Slovakia
• České Petrovice, Tsjekkia

Og nå befinner vi oss i Litomyšl, Tsjekkia. Jess, det er bare å venne seg til merkelige navn man syns er kjempevanskelige å uttale, for sånn er stort sett alle navna her nede. Jeg er ganske sikker på at jeg har de riktige bokstavene på riktig plass, men alle aksentene i dette språket er til å bli sprø av... Litt vanskelig å vite hvilke som skal være hvor... For å være helt ærlig, er ikke tsjekkisk rettskriving min sterkeste side... Kanskje jeg skal legge ut ei liste over mitt tsjekkiske ordforråd?

Vi skal være her i Litomyšl fram til 5. juni, det vil si til etter eksamen (iiik) pluss ei uke til, og så er det hjem til fedrelandet... Så er det avslutningshelg og så er det slutt. Det er litt rart å tenke på, tenk at et år har gått så fort! Og at det ikke er mer enn et par-tre uker igjen !

Ferieplaner er det ikke mye av, ettersom det ikke er så mye ferie å snakke om... 
Jeg kommer hjem, har to uker ferie, så jobbejobbejobbe, flytte inn på hybel (wihi!), 
jobbejobbejobbe, PRAHA, og så vips! er det ikke mer ferie. Da er det studier!

Men nå ble det et kjedelig "dette har jeg gjort, dette skal jeg gjøre"-innlegg, sånne som det har en tendens til å bli litt mange av... Så nå tror jeg at jeg avslutter. Eva ut.